En boble i verden

Vi lå der etterpå og koste oss, bare slappet av og klinte, nøt hverandres nærhet. Natten ble nesten morgen før vi sovnet. Dagene og nettene fløy av sted, inntil vi var nødt til å forlate den virkelige verden og dra tilbake den falske og stygge.

Søs og jeg begynte å kle oss likt. Vi er ikke tvillinger, men er født i samme år og går i samme klasse, så det ble nokså synlig. Begge farget håret. Henholdsvis blondt og brunt ble svart. Med lik sminke også lignet vi veldig mye eneggede tvillinger. Og vi holdt mer sammen. Mye ble antydet med oppførselen vår, men vi holdt oss i tømme, og avslørte oss ikke. Vi visste godt hva samfunnet og offentligheten ville gjøre hvis sannheten ble åpenbar.

Jeg har alltid vært glad i den nonverbale metoden, i hvert fall til forveksling. Vi sa det uten å si det, og vi vendte vårt stolte ansikt mot verden, og verden likte det dårlig. Verden liker ikke stolthet generelt og når stoltheten kommer som følge av at man bryter ett av de mest ekstreme tabuer som finnes blir verden skikkelig sur. Vi trodde vi var forberedt, men det viste seg etter hvert at vår optimisme var ganske så feilslått.

Tiden gikk og selv om det ble mange stygge blikk og mye erting så taklet vi det med overlegne miner. De som dømte oss visste ikke, men mistanken var nok. Den er ofte det. Vi hadde ikke blitt spesielt ertet eller mobbet før, men nå ble vi det. Tove kalte det «vår nye tidsregning». For oss har det helt klart en positiv vinkling, tross det fæle som forfulgte oss.

Folk har i fullt alvor fortalt oss i sin vrede at det er vår egen skyld, at vi ikke kan vente annet når vi oppførerer «slik vi gjør». I våre svarteste stunder er vi enig med dem, men bare da. Intellektuelt sett vet vi godt at den som blir behandlet dårlig ikke er ansvarlig for andres grusomme fordommer og intoleranse. Vi vet godt at idiotiske lover og hykleriske moralnormer som har blitt innstiftet lenge før vi ble født ikke har eller bør ha noen gyldighet for oss. Men tvilen nager oss. Vi er ett produkt av det samfunnet vi har vokst opp i og skammen har blitt hamret inn i oss fra tidlig barndom.

Vi flyttet hjemmefra og fra hjembygden så fort vi bare kunne, til storbyen og studentlivet. Hvis vi hadde holdt ut hundsingen og forfølgelsen litt til ville vi sannsynligvis ha blitt tvunget til å gjøre det. Nå legger vi enda mindre skjul på hva vi er enn før, og det føles herlig bortenfor herlig.

Vi lever syndens og blodskammens tilværelse og koser oss glugg i hjel.

Noe alle burde ha blitt veldig opprørt over

En rapport fra et internasjonalt tribunal av menneskerettsdommere slår fast det vi har visst lenge: Israels brutalitet under deres angrep på Gaza ved nyttårstider slår veldig mye, uansett hva man måtte sammenligne med. Når man tar i betraktning at dette er en vedvarende tilstand blir det helt forferdelig å tenke på, og man blir nærmest lamslått av at verdenssamfunnet, at menneskeheten som helhet kan finne seg i at slike hendelser og handlinger finner sted uten å gjøre mer enn symbolhandlinger for å stanse det.

Finn Lynghjem har, sammen med andre jobbet med rapporten, en rapport som bekrefter våre verste anelser om det israelske maktapparatet og deres behandling av palestinerne.

Konklusjonen er klar og utvetydig: Det er bevist at Israel bedrev krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under de massive angrepene på sivile palestinere. Komiteen mener også at israel har bedrevet folkemord, men er litt i tvil om det fordi de ikke kan bevise noe om israelerne hensikter, kan ikke bevise forsett hos israelernes ledere, noe jeg reagerer litt på, da jeg synes at de nevnte ledernes hensikter er helt klare.

Mads Gilbert, legen som var der nede under slaktingen sier til TVNorge at israelske soldater drepte barn med vilje. Mange øyenvitneskildringer bekrefter det, også at barn ble skutt fra kloss hold.

Lynghjem, som blant annet har vært dommer ved ankedomstolen for krigsforbrytelser i Bosnia og Hercegovina sier at han følte seg hensatt til Sarajevo i 1996 og det som verre er.

1400 palestinere døde som følge av de israelske kamphandlingene. Minst 850 var sivile. 300 av dem var barn. Lynghjem legger til:

- Det var barn helt nede på 3-4 måneders stadiet som ble drept. Noe sier meg at her var man ikke ute etter militære. Dette var ren terror. Det var også en stor andel jenter som ble drept. Det er en måte å utrydde fremtidige generasjoner på. Dette var fremtidige palestinske mødre.

Andre tall underbygger at israelerne slett ikke bare var ute etter Hamas, slik de påstod:

• Over 3000 hjem ble helt ødelagt, og over 11 000 hjem skadet.
• 215 fabrikker og 700 private bedrifter ble delvis eller helt ødelagt.
• 15 sykehus og 43 helsesentre ble skadet eller ødelagt.
• 28 offentlige bygninger og 60 politistasjoner ble ødelagt eller skadet.
• 30 moskeer ble ødelagt og 10 skadet.
• 10 skoler ble ødelagt og 168 skadet. Tre universiteter og høyskoler ble ødelagt, mens 14 ble skadet.
• 53 FN-bygninger ble skadet.

Tallene taler for seg selv.

Det er vanskelig for meg bare å skrive om dette, spesielt med tanke på hvilken støtte Israel har i det norske og internasjonale samfunnet. Jeg synes det er helt utrolig at folk kan være så blinde. Det er flott at norske og belgiske advokater jobber med å bringe israelske ledere for retten. Langt flere bør gjøre det og langt mer.

Vårt kunstprosjekt - første år

Vi hadde et kunstprosjekt på Videregående. De delte oss inn i grupper og hver gruppe fikk i oppdrag å lage sitt eget kunstverk. I forkant ble vi stilt «helt fritt». Læreren understreket det flere ganger.

Oppgaven var å fotografere en gitt serie av motiver som vi valgte selv og sette dem sammen til en serie. Det var noe nytt, en variasjon i den dødskjedelige skolehverdagen. Normalt likte vi ikke slike prosjekter, men dette virket nærmest umiddelbart mer forlokkende, kanskje fordi vi hurtig fikk en klar ide om hvordan vi skulle gjøre det og på grunn av den gryende begeistringen vi følte.

Vi hadde en måned på oss til å ordne det, og mens andre grupper knapt gadd å sette i gang før i siste øyeblikk startet vi opp med lys og lyst. Vårt verk skulle handle om det å sitte i fengsel, i ytterste konsekvens. Vi kalte det Bak Gitter del 1, 2 og 3. Det gikk i korthet ut på å fotografere barn, skolebarn og voksne bak gitter.

Skolen hadde lenge gått under kallenavnet Kretsfengselet. Det ble del 2. Barn ble del 1 og voksne del 3. Vi var seks stykker og gikk systematisk til verks. To av oss oppsøkte det nærmeste fengselet og tok bilder der. To tok bilder av små barn som holdt i gitter. De to siste tok bilder av skoleungdom som stirret mistrøstig på kameraet. Noen av bildene var arrangert, andre ikke. Å finne gitter og fengsler og stengsler, både faktisk og figurativt viste seg å være veldig lett, knapt vanskelig overhodet. Dette var tanker jeg og Tove, og også flere av de andre hadde hatt i hodet ganske lenge viste det seg. Mesteparten var allerede gjort i hodet før vi tok fatt.

Store bilder ble utstilt i svart/hvitt eller bleke farger. Vi hadde fått en femtedel av den store salen til rådighet og gikk til verket med besluttsomhet og entusiasme. Noen timer senere stod utstillingen «Et moderne liv», der et menneskeliv ble vist fra vugge til grav, fiks ferdig.

Læreren inspiserte det hele. Vi hadde lært fyren ganske bra å kjenne etter hvert, og skjønte fort at den dype rynken i pannen og den lette krummingen i ryggen og andre, ikke fullt så identifiserbare tegn fortalte enda mer enn vanlig om sinnsstemningen hans.

Han likte det ikke. Faktisk så mislikte han det sterkt.

- Dette skulle være en positiv øvelse, sa han ut i luften.

- Å, dette er veldig positivt, hyklet jeg og strevde hardt for å holde den bitende ironien borte fra stemmen. – Vi har fått en mye bedre forståelse for verden, akkurat som du sa vi skulle gjøre.

Tillegget avslørte meg. Ikke at det ville ha endret noe om det ikke hadde gjort det, men det gjorde Kafka-prosessen nokså kort og brutal.

Bildene ble fjernet og gruppen oppløst. Vi ble fordelt på de resterende teamene og ble en del av deres tamme utstillinger. Da vi ba om å få utlevert bildene ble vi til og med nektet det. Bildene hadde blitt tatt med skolens utstyr og i det store og hele på skolens område, og i skoletiden…

Vi ble gitt en detaljert og utdypende forklaring, og ble advart i nokså klare ordlag om å ikke mukke.

Alle seks nærmest gråt av sinne da vårt prosjekt ble brent i bakgården mindre enn to timer senere.


Jeg sverget dypt og hellig på at jeg skulle gjenskape det hele en dag. Det har ikke blitt til ennå, men det er egentlig ikke så vanskelig, da det bare er å gjøre det. Alt ligger i hodene våre, på mer enn en måte. De kan ikke fjerne ideene fra tankene våre.

Men jeg er sikker på at de ønsker at de kunne.

Paven og gjengen

Hvis du vil ha meg til å rive i filler et bilde av paven så gjør jeg gjerne det, og jeg kommer ikke til å beklage det eller unnskylde meg etterpå heller, men snarere gjenta det, bekrefte min avsky.

Paven har nok en gang vist hvor fjern han er, hvor fjernt fra verdens virkelighet han er, ved å hevde at bruk av kondomer ikke hjelper i kampen mot HIV/AIDS.

Katolikkene er sprø som tilber denne mannen, men protestantene er egentlig ikke stort bedre. Kreasjonismen eller Intelligent Design (ID) er svært utbredt i mange kristne miljøer. Jorden er bare noen tusen år gammel og Gud skapte alt liv. Det er så komplisert sier de, at noen (Gud) må ha skapt det.

De tar selvfølgelig skammelig feil. De som sier at Tiden skapte alt liv i Universet har helt åpenbart rett. På de mange milliarder årene som har gått siden Universets begynnelse har Tiden, gjennom prøving og feiling klart det ingen fyr i hvit kjortel kunne ha fått til, om han så hadde prøvd i milliarder av år.

De kristne sier at Gud satte menneskene over dyrene, men menneskene er dyr, både på godt og vondt, akkurat som alle andre, og verken mer eller mindre verdt enn resten. Vi er bare en tråd i livets vev, og det vevet er det ingen som vever, ikke en edderkopp eller noe annet, uten naturen selv, og den nevnte Tiden.

Hvordan ødelegge en potensielt vellykket kveld

Alt lå til rette for en koselig kveld. Han hentet meg klokken åtte med den fine bilen sin, og kysset meg på leppene. Kysset ga meg støt og fikk meg til å føle en behagelig tyngde i kroppen. Jeg så på han mens han kjørte og han kikket tilbake på meg. Han kikket litt mye og holdt på å kjøre utfor flere ganger. Det fikk meg til å le lavt og lykkelig.

Vi behøvde ikke vente på å slippe til på restauranten. Det var halvfullt og lavmælt samtale folk i mellom. Han tente de levende lysene på bordet og sprettet selv flasken kelneren brakte oss. Jeg smakte på rødvinen mens jeg holdt blikket hans. Vi spiste. jeg husker ikke hva, bare at det ikke spilte noen rolle.

Samtalen var en samtale, ikke det likegyldige pjattet jeg var så vant med. Han var engasjert og jeg ble enda mer engasjert. Det ble ingen diskusjon, bare en utveksling av tanker og så veldig, veldig sexy. Øynene mine tindret da jeg stirret inn i hans.

Jeg er kjempeflink til å svømme under vann, erklærte jeg. Jeg kan være under mye lenger enn de fleste andre.

Han så skeptisk på meg.

Det er på grunn av at jeg puster bedre enn gjennomsnittet under vann, sa jeg. Pusterefleksen blir generelt sett utsatt under vann, på grunn av at menneskeheten har en mulig fortid i vannet, før vi ble sånn vi er i dag. Vi har stram hud, mens aper har slapp hud. Noen blir født med en evne til å være lenger under vann enn andre. Man kan ha dårligere kondis og likevel kunne oppholde seg lenger under.

Han liker å høre meg snakke, liker å se på meg når jeg blir opprømt. Jeg kan se det på han og føler at den varme følelsen innvendig bli ytterligere forsterket.

Vi puster med huden også, la jeg til.

Jeg trodde vi bare pustet med lungene, sa han forsiktig.

Å, nei da, sa jeg bestemt. Hvis vi ikke kunne ha pustet med huden ville vi ha dødd i løpet av kort tid. En fin måte å drepe en fyr på er å male han over hele kroppen. Han ville ha blitt kvalt og utåndet i løpet av noen få minutter.

Jeg merket det med en gang. Luften gikk ut av ballongen hans øyeblikkelig. Kjemien forsvant som dugg for solen.

Fyren kan bli reddet ved at malingen blir fjernet hurtig, la jeg spakt til, i et forsøk på å hente meg inn igjen, på å tenne på ny gløden i de nå veldig døde øynene hans.

Kvelden ble svært så ubekvem og skakkjørt etter det. Praten gikk i stå og vi skilte lag før det hadde gått en halv time.

Er det meg det er noe galt med eller er fyren bare helt på trynet?

Jeg mener, temaet ville jo ha kommet opp før eller siden, da jeg helt klart har en morbid sans for humor, en galgenhumor som får meg til å le på de gale stedene og slikt, så kanskje det var bra det endte som det gjorde.

Uansett, resultatet ble at vi begge endte opp alene i sengen den kvelden, med mindre han fant en ufarlig tøyte som ikke uroet han eller skremte vettet av han...

En uting på jorden

Jeg har lest og fundert en del i det siste, sjekket historiebøker og historiske bøker for å sjekke om mine stygge mistanker hadde fundament i virkeligheten.

Følgende spørsmål åpenbarte seg:

Er Fremskrittspartiet og Siv Jensen rasistisk?

Spiller de på frykt, hat og avsky ovenfor de fremmede?

Kan deres beskrivelser av muslimene sammenlignes med Hitler og nazistenes uttalelser om jødene?

Svaret må bli ja på alle fronter.

Hitler snakket om den jødiske trussel. Siv og hennes trofaste garde snakker om den islamske trussel. Hitler begynte også med å snakke. Det var først etter rundt ti år som innflytelsesrik politiker at snakket for alvor ble omsatt i handling. Hitler og kamerater brukte enhver anledning til å uttale seg negativt om jødene. Siv og garden benytter enhver anledning til å uttrykke seg negativt om muslimene, og det blir verre. Det er en progresjon over det hele som definitivt bør bekymre også de som nekter å la seg bekymre, nekter å kalle det ved dets rette navn.

Sammenligningen er absolutt på sin plass. En kan ta for seg område etter område og likhetene stirrer en i ansiktet. Den sterke militaristiske orienteringen, dyrkingen av den sterke leder, den fanatiske oppfatningen av lov og orden. Nå kan aldri Norge bli en mektig militær stormakt under fører Sivs ledelse, men hun og garden kan gjøre utrolig stor skade på det norske samfunnet. Vi ser hvordan det Israelske samfunn har blitt ettersom befolkningen har blitt stadig mer isolasjonistisk og fiendtlig ovenfor andre kulturer, og bare fire år med Siv i førerstolen vil være en tilnærmet katastrofe. Det vil ikke bare være muslimene som får lide, men alle.

Vil man ha støtte fra de brede massene, må man fortelle dem de dummeste og mest naive ting. Siv kjenner godt til denne sannheten.

«With satanic joy in his face, the black-haired Jewish youth lurks in wait for the unsuspecting girl whom he defiles with his blood, thus stealing her from her people.»
- Adolf Hitler (Mein Kampf)

«The greatness of Christianity did not lie in attempted negotiations for compromise with any similar philosophical opinions in the ancient world, but in its inexorable fanaticism in preaching and fighting for its own doctrine.»
- Adolf Hitler (Mein Kampf)

Jeg har blitt tagget av Glødende Glo, en av mine bloggheltinner. Dette er et tredje generasjons innlegg i rekken, som startet med Grenseløs. Siden jeg knapt kjenner noen bloggere, oppfordrer jeg alle som leser dette å skrive sin versjon av det. De jeg, blant andre tror kan gjøre en god jobb er Sigrun, Tiramteateret, Fjordfitte, SerendipityCat og Undreverset. Men som sagt jeg oppfordrer alle som har fått nok av fryktens fryktelige dans i dagens norske offentlighet til å gjøre et skikkelig forsøk.