Hvordan ødelegge en potensielt vellykket kveld

Alt lå til rette for en koselig kveld. Han hentet meg klokken åtte med den fine bilen sin, og kysset meg på leppene. Kysset ga meg støt og fikk meg til å føle en behagelig tyngde i kroppen. Jeg så på han mens han kjørte og han kikket tilbake på meg. Han kikket litt mye og holdt på å kjøre utfor flere ganger. Det fikk meg til å le lavt og lykkelig.

Vi behøvde ikke vente på å slippe til på restauranten. Det var halvfullt og lavmælt samtale folk i mellom. Han tente de levende lysene på bordet og sprettet selv flasken kelneren brakte oss. Jeg smakte på rødvinen mens jeg holdt blikket hans. Vi spiste. jeg husker ikke hva, bare at det ikke spilte noen rolle.

Samtalen var en samtale, ikke det likegyldige pjattet jeg var så vant med. Han var engasjert og jeg ble enda mer engasjert. Det ble ingen diskusjon, bare en utveksling av tanker og så veldig, veldig sexy. Øynene mine tindret da jeg stirret inn i hans.

Jeg er kjempeflink til å svømme under vann, erklærte jeg. Jeg kan være under mye lenger enn de fleste andre.

Han så skeptisk på meg.

Det er på grunn av at jeg puster bedre enn gjennomsnittet under vann, sa jeg. Pusterefleksen blir generelt sett utsatt under vann, på grunn av at menneskeheten har en mulig fortid i vannet, før vi ble sånn vi er i dag. Vi har stram hud, mens aper har slapp hud. Noen blir født med en evne til å være lenger under vann enn andre. Man kan ha dårligere kondis og likevel kunne oppholde seg lenger under.

Han liker å høre meg snakke, liker å se på meg når jeg blir opprømt. Jeg kan se det på han og føler at den varme følelsen innvendig bli ytterligere forsterket.

Vi puster med huden også, la jeg til.

Jeg trodde vi bare pustet med lungene, sa han forsiktig.

Å, nei da, sa jeg bestemt. Hvis vi ikke kunne ha pustet med huden ville vi ha dødd i løpet av kort tid. En fin måte å drepe en fyr på er å male han over hele kroppen. Han ville ha blitt kvalt og utåndet i løpet av noen få minutter.

Jeg merket det med en gang. Luften gikk ut av ballongen hans øyeblikkelig. Kjemien forsvant som dugg for solen.

Fyren kan bli reddet ved at malingen blir fjernet hurtig, la jeg spakt til, i et forsøk på å hente meg inn igjen, på å tenne på ny gløden i de nå veldig døde øynene hans.

Kvelden ble svært så ubekvem og skakkjørt etter det. Praten gikk i stå og vi skilte lag før det hadde gått en halv time.

Er det meg det er noe galt med eller er fyren bare helt på trynet?

Jeg mener, temaet ville jo ha kommet opp før eller siden, da jeg helt klart har en morbid sans for humor, en galgenhumor som får meg til å le på de gale stedene og slikt, så kanskje det var bra det endte som det gjorde.

Uansett, resultatet ble at vi begge endte opp alene i sengen den kvelden, med mindre han fant en ufarlig tøyte som ikke uroet han eller skremte vettet av han...