En steinkåt natt i juni

Vi var i midten av tenårene. Jeg og min søster Tove lå og vred oss og fikk ikke sove. Vi var på hyttetur bare vi to, noe som slett ikke var uvanlig. Dette var noe vi hadde gjort siden vi var ti år gamle. Hytten lå langt inne i skogen, oppe på fjellet. Vi hadde med oss mobiltelefoner og mamma ringte hvert tiende minutt om dagen, men ellers hadde vi det storveis.

Tove stod opp av sengen og tasset over gulvet mot dassen. Jeg så kroppen hennes i silhuett mot månelyset og følte meg merkelig i hele kroppen. Det var ikke slik at jeg ikke visste hva den følelsen var. Jeg hadde hatt den en stund nå, innimellom, ved forskjellige anledninger. Men det føltes fortsatt merkelig, truende.

Da jeg snudde meg i sengen og stirret i veggen ble det verre. Jeg klemte lårene sammen og det ble enda verre. Gispet kom fra meg uten at jeg kunne hindre det. Lyden fra toalettet når søs satt og pisset lød høyt som torden i ørene mine og jeg bønnfalt alle ikke-eksisterende guder om at det var høyt nok til at hun ikke hørte meg.

Jeg stakk høyre hånd inn mellom lårene og hele kroppen min spente seg. Tennene mine bet seg så hardt sammen i et forsøk på å forhindre at lyden som sprengte på i halsen min kom ut at jeg fryktet at jeg ville ødelegge dem. Jeg begynte å stryke meg selv, fram og tilbake, fram og tilbake og alt bare… forsvant. Alt som eksisterte for meg var hånden og udyret der nede.

En hånd la seg på skulderen min. Jeg rykket til og vred meg halvt rundt, og så på Tove med et uforstående, tåket blikk.

- Det er så varmt, er det ikke? Sa hun fullstendig kryptisk.

Hun grep dynen og bredte den til side, og krøp ned ved siden av meg.

- Det klør, hvisket hun. – Det klør som bare helvete.

Hun kysset meg på leppene, vått og sultent.

- Klø meg, hvisket hun. – Vær så snill.

Hånden min søkte, nærmest av seg selv ned mellom lårene hennes, inn i den varme dusken. Hun ga fra seg et langtrukkent stønn, vred på kroppen og kysset meg igjen og igjen og igjen, og jeg kysset henne endelig tilbake, vred meg rundt slik at vi lå bryst mot bryst.

- Hva er det vi gjør? Spurte jeg, og skvatt til ved den høye, gjennomtrengende lyden av min egen stemme.

- Hvilken rolle spiller det? Hun trakk på skuldrene. – Det er ikke som om vi får unger av det eller noe.

Hun tok tak rundt håret mitt og trakk hodet nært inntil hennes. Denne gangen var kysset hardt, krevende. Jeg kjente først den andre hånden hennes på et bryst og så kjente at den gled nedover magen til den romstrerte under dusken min, den våte, varme dusken min. Jeg ynket meg i lyst. Hun ga fra seg en kort, skarp latter.

- Jeg visste det nok, fniste hun mørkt, - hvilken kåt og ivrig tispe du er. Jeg har hørt hvordan du har holdt på med deg selv om natten, helt til du sovnet.

- Og du da? Flammet jeg opp.

- Jeg gjorde det ute i gangen første gangen, rett utenfor rommet ditt, innrømmet hun. – Jeg kom meg ikke tilbake i sengen engang og var livredd for at mamma eller pappa ville komme.

Jeg kjærtegnet kinnet hennes og hun kysset hånden min. Jeg så henne hvordan hun stod på kne ute i gangen og gned seg selv og falt om kull på gulvet og ble liggende der og puste, puste, puste.

Vi begynte å gni oss mot hverandre. Hun kysset meg nedover halsen til hun fant et bryst og begynte å suge på brystvorten. Den hardnet i munnen hennes.

Jeg kastet dynen ut på gulvet og vi kunne se på hverandre, studere hverandre for første gang uten blygsel. Vi trente begge to og var stramme og slanke, uten å være tynne. Jeg forestilte meg hvordan en usynlig iaktager stod ute på gulvet og siklet over synet av oss og jeg ble enda våtere. Søs følte det øyeblikkelig og vred seg kjælent mot meg.

- Det skjer, mumlet hun. – Vi gjør det, gjør det virkelig.

Jeg klemte rundt brystene hennes, klemte hardt. Hun stønnet. Jeg lo lavt.

- Du liker dette, hva?

Hun nikket med store og våte øyne. Jeg kysset henne grådig og hardt, og begynte å bite henne i skulderen og nakken og alle steder. Hun hylte i glede.

Vi kikket på hverandre med tåket blikk. Snakking døde hen. Bevissthet og tanke falmet nærmest til null ettersom bevegelsene ble heftigere og heftige.

Det som hadde startet nølende og reservert vokste sakte men sikkert i intensitet og kreativitet. Vi visste hva skulle gjøre, hadde hørt og lest mer enn nok om det, og resten tok instinktene seg av. Stanken av svette og varmt vann og frydefulle hyl fylte den gamle tømmerhytten. Jeg visste, visste bortenfor tvil, der vi lå og vred på oss i hverandres armer at dette ville fortsette, fortsette lenge, og at ingen, verken familie eller venner ville få oss til å slutte med det.

Demningen som hadde holdt tilbake det meste av det varme vannet brast og vi ble overveldet av en enorm lykkefølelse, og alt ble bare så ubeskrivelig deilig og stort.