En steinkåt natt i juni

Vi var i midten av tenårene. Jeg og min søster Tove lå og vred oss og fikk ikke sove. Vi var på hyttetur bare vi to, noe som slett ikke var uvanlig. Dette var noe vi hadde gjort siden vi var ti år gamle. Hytten lå langt inne i skogen, oppe på fjellet. Vi hadde med oss mobiltelefoner og mamma ringte hvert tiende minutt om dagen, men ellers hadde vi det storveis.

Tove stod opp av sengen og tasset over gulvet mot dassen. Jeg så kroppen hennes i silhuett mot månelyset og følte meg merkelig i hele kroppen. Det var ikke slik at jeg ikke visste hva den følelsen var. Jeg hadde hatt den en stund nå, innimellom, ved forskjellige anledninger. Men det føltes fortsatt merkelig, truende.

Da jeg snudde meg i sengen og stirret i veggen ble det verre. Jeg klemte lårene sammen og det ble enda verre. Gispet kom fra meg uten at jeg kunne hindre det. Lyden fra toalettet når søs satt og pisset lød høyt som torden i ørene mine og jeg bønnfalt alle ikke-eksisterende guder om at det var høyt nok til at hun ikke hørte meg.

Jeg stakk høyre hånd inn mellom lårene og hele kroppen min spente seg. Tennene mine bet seg så hardt sammen i et forsøk på å forhindre at lyden som sprengte på i halsen min kom ut at jeg fryktet at jeg ville ødelegge dem. Jeg begynte å stryke meg selv, fram og tilbake, fram og tilbake og alt bare… forsvant. Alt som eksisterte for meg var hånden og udyret der nede.

En hånd la seg på skulderen min. Jeg rykket til og vred meg halvt rundt, og så på Tove med et uforstående, tåket blikk.

- Det er så varmt, er det ikke? Sa hun fullstendig kryptisk.

Hun grep dynen og bredte den til side, og krøp ned ved siden av meg.

- Det klør, hvisket hun. – Det klør som bare helvete.

Hun kysset meg på leppene, vått og sultent.

- Klø meg, hvisket hun. – Vær så snill.

Hånden min søkte, nærmest av seg selv ned mellom lårene hennes, inn i den varme dusken. Hun ga fra seg et langtrukkent stønn, vred på kroppen og kysset meg igjen og igjen og igjen, og jeg kysset henne endelig tilbake, vred meg rundt slik at vi lå bryst mot bryst.

- Hva er det vi gjør? Spurte jeg, og skvatt til ved den høye, gjennomtrengende lyden av min egen stemme.

- Hvilken rolle spiller det? Hun trakk på skuldrene. – Det er ikke som om vi får unger av det eller noe.

Hun tok tak rundt håret mitt og trakk hodet nært inntil hennes. Denne gangen var kysset hardt, krevende. Jeg kjente først den andre hånden hennes på et bryst og så kjente at den gled nedover magen til den romstrerte under dusken min, den våte, varme dusken min. Jeg ynket meg i lyst. Hun ga fra seg en kort, skarp latter.

- Jeg visste det nok, fniste hun mørkt, - hvilken kåt og ivrig tispe du er. Jeg har hørt hvordan du har holdt på med deg selv om natten, helt til du sovnet.

- Og du da? Flammet jeg opp.

- Jeg gjorde det ute i gangen første gangen, rett utenfor rommet ditt, innrømmet hun. – Jeg kom meg ikke tilbake i sengen engang og var livredd for at mamma eller pappa ville komme.

Jeg kjærtegnet kinnet hennes og hun kysset hånden min. Jeg så henne hvordan hun stod på kne ute i gangen og gned seg selv og falt om kull på gulvet og ble liggende der og puste, puste, puste.

Vi begynte å gni oss mot hverandre. Hun kysset meg nedover halsen til hun fant et bryst og begynte å suge på brystvorten. Den hardnet i munnen hennes.

Jeg kastet dynen ut på gulvet og vi kunne se på hverandre, studere hverandre for første gang uten blygsel. Vi trente begge to og var stramme og slanke, uten å være tynne. Jeg forestilte meg hvordan en usynlig iaktager stod ute på gulvet og siklet over synet av oss og jeg ble enda våtere. Søs følte det øyeblikkelig og vred seg kjælent mot meg.

- Det skjer, mumlet hun. – Vi gjør det, gjør det virkelig.

Jeg klemte rundt brystene hennes, klemte hardt. Hun stønnet. Jeg lo lavt.

- Du liker dette, hva?

Hun nikket med store og våte øyne. Jeg kysset henne grådig og hardt, og begynte å bite henne i skulderen og nakken og alle steder. Hun hylte i glede.

Vi kikket på hverandre med tåket blikk. Snakking døde hen. Bevissthet og tanke falmet nærmest til null ettersom bevegelsene ble heftigere og heftige.

Det som hadde startet nølende og reservert vokste sakte men sikkert i intensitet og kreativitet. Vi visste hva skulle gjøre, hadde hørt og lest mer enn nok om det, og resten tok instinktene seg av. Stanken av svette og varmt vann og frydefulle hyl fylte den gamle tømmerhytten. Jeg visste, visste bortenfor tvil, der vi lå og vred på oss i hverandres armer at dette ville fortsette, fortsette lenge, og at ingen, verken familie eller venner ville få oss til å slutte med det.

Demningen som hadde holdt tilbake det meste av det varme vannet brast og vi ble overveldet av en enorm lykkefølelse, og alt ble bare så ubeskrivelig deilig og stort.

«Kjøp den nye vårjakken fra…»

Hvis du ser en kamerat eller en venninne som har kjøpt en ny jakke til 6000 kroner og har lyst på den du også så er du i trøbbel. Da bør varsellampene lyse. Du vet det kanskje ikke, er ikke det bevisst, men du blir lurt. Dagens reklame rettet mot unge er ikke nødvendigvis den tradisjonelle der et gitt produkt kommer opp på en skjerm eller en avisside eller før en kinofilm. Den er langt sleipere enn som så. Dagens måte å nå dagens unge på blir kalt «buzz». Et kommersielt selskap som ønsker at du skal kjøpe produktet deres skriker ikke til deg, men hvisker.

De på min alder er generelt sett et lett bytte for kommersielle rovdyr som skaper seg formuer på vår lettlurthet. Individer blant oss, deriblant jeg som ikke går med merkeklær eller kjøper fjordårets mote billig blir gjerne kalt sjuskete. De som lar seg lure blir sett på som velkledde. Vi andre som kjøper en jakke, bukse eller veske som er like god eller helst bedre til en tiendedel av prisen blir sett ned på blant de som blir sett som trendsetterne og de som gjerne vil bli sett på som trendsetterne.

Slik fungerer det:

En gjeng med ansatte, gjerne kalt «kommunikatorer» sitter hos et gitt reklamebyrå og er betalt for å cruise på de «hippe» stedene på Internett. Målet er å fange inn de som blir sett på som ledende i en gitt ungdomsflokk, de som er trendsettere, de som de andre etterligner. Dette er første ledd. Hvis man får de til å kjøpe og til med til å like produktet er mye gjort. Da går resten praktisk talt av seg selv. De lurer deg og lurer deg så til å lure dine venner. Som all reklame selger man egentlig ikke produktet, men følelser, følelsen av å være vellykket. Hvis du kjøper produktet har du et flott liv. Hvis ikke er du mislykket.

Slik, blant annet blir folk som skryter av sin uavhengighet, det å ha sin egen stil nok et lett offer for en velsmurt kommersielt maskin. Det har lite med intelligens eller dumhet å gjøre, bare at man blir lurt til å kople ut det som måtte gjenstå av fornuft. Når en venn eller en venninne sprader rundt i en ny jakke fra xxxxx og skryter av hvor fornøyd han eller hun er, så er det ikke egentlig hun eller han som snakker, men reklamen. Det at den er flere ledd fra den opprinnelige kilden endrer ikke på det. Det gjør den bare enda sleipere enn før.

Jeg vil anbefale alle å studere denne materien. De som har gjort det bør fortelle om det til flest mulig i sin omgangskrets. Foreldre bør også gjøre det og opplyse barna sine på en nøktern, ikke-fordømmende måte. Vi bør alle gå sammen om å gjøre dette til noe veldig ukult i samfunnet.

For det er det. Å ikke ha en original tanke i hodet er definitivt ukult. Å ikke ha en original tanke i hodet og skryte av å ha det er enda verre.

Vill og farlig

De har alltid sagt at jeg var vill. Så lenge jeg kan huske har de sagt det og humret og ristet på hodet, og jeg har smilt og nikket ivrig.

Bare noen få sa det og mente det i negativ kontekst, i betydningen ukontrollerbar. Lærere og slike folk mente det definitivt. Etter hvert som jeg vokste opp begynte jeg å se på også deres fordømmelse som noe positivt. Jeg er vill og gal, tenkte jeg, og hylte høyt av fryd.

Etter hvert som jeg kom opp i tenårene begynte hviskingen og tiskingen å øke på. Jeg hørte ordet farlig bli sagt om meg for første gang. Det har blitt ganske mange ganger siden. Farlig, fordi jeg ble sett på som en dårlig innflytelse på mine jevnaldrende og spesielt de som var yngre enn meg. Jeg var ikke særlig flink til å adlyde ordrer, og det smittet over på andre i min omgangskrets. Det var veldig gøy. Vi spilte Another Brick in the Wall av Pink Floyd høyt og larmende og sang med alt vi var god for. Den teksten sier alt om skolen egentlig, om hva den er.

Ingen, så vidt jeg vet, hevdet at jeg var farlig i betydningen voldelig. Men de kunne like gjerne ha sagt det, fordi fordømmelsen i øynene deres og handlingene deres på grunnlag av den føltes mer enn sterk nok. Samfunnet vil ikke ha sterke og uavhengige mennesker, tror jeg. Jeg er faktisk ganske overbevist om at det ikke ønsker det. All den relativt korte erfaringen jeg har tilegnet meg understreker det.

Vel, jeg er fortsatt vill og gal, og jeg er farlig, farligere enn noensinne, livsfarlig i et miljø som ser på alt som ikke innordner seg som en fare. Det føles godt, føles berusende, for så lenge jeg ser uroen i blikkene deres vet jeg at jeg ikke hører hjemme blant alle dukkene som danser i tråder jeg passerer på gaten hver dag.

Mennesket er født fritt, men vokser opp i lenker, men ingen behøver å godta det. Jeg godtar det så visst ikke. Det er så gøy, så gjennomgående fantastisk å se verden tolket av frie, uavhengige, farlige og ville tanker at jeg aldri ville ønske å være det foruten.

Hvem ville være så dum å ønske det?

Another Brick in the Wall Part 2

We don't need no education
We dont need no thought control
No dark sarcasm in the classroom
Teachers leave them kids alone
Hey! Teachers! Leave them kids alone!
All in all it's just another brick in the wall.
All in all you're just another brick in the wall.

Penger kan kjøpe lykke

De kan ikke garantere det, men vil hjelpe et godt stykke på vei, av diverse grunner. Det kan også sies at man kan ikke få alt for penger, men men kan som indikert få veldig mye, og også indirekte skaffe seg hengivenhet ved hjelp av det. De fleste damer eller menn som blir tatt med på båttur i en luksusbåt eller privat jetfly og lignende vil generelt sett føle seg i nokså godt humør.

Lise ser for seg følgende scenario: den nye kisen din henter deg i limoen sin. Privatsjåføren åpner døren for deg. Kisen tar deg med på dagstur til Amsterdam, der du spiser på en restaurant der man får fløyet biffen direkte fra Argentina. Det er levende lys på bordet. Dere sipper boblevann. To timer senere knuller dere vetteløst i den enorme himmelsengen på brudesuiten på hotellet. Et godt stykke ut på morgenen dagen etter frir han og forærer deg en diamantring på en million karat. Du sier ja med et fornøyd hyl og i vetteløs glede.

Unge og kyniske og realistiske Lise slår til igjen.