Viser innlegg med etiketten glamour. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten glamour. Vis alle innlegg

fredag 10. april 2009

«Kjøp den nye vårjakken fra…»

Hvis du ser en kamerat eller en venninne som har kjøpt en ny jakke til 6000 kroner og har lyst på den du også så er du i trøbbel. Da bør varsellampene lyse. Du vet det kanskje ikke, er ikke det bevisst, men du blir lurt. Dagens reklame rettet mot unge er ikke nødvendigvis den tradisjonelle der et gitt produkt kommer opp på en skjerm eller en avisside eller før en kinofilm. Den er langt sleipere enn som så. Dagens måte å nå dagens unge på blir kalt «buzz». Et kommersielt selskap som ønsker at du skal kjøpe produktet deres skriker ikke til deg, men hvisker.

De på min alder er generelt sett et lett bytte for kommersielle rovdyr som skaper seg formuer på vår lettlurthet. Individer blant oss, deriblant jeg som ikke går med merkeklær eller kjøper fjordårets mote billig blir gjerne kalt sjuskete. De som lar seg lure blir sett på som velkledde. Vi andre som kjøper en jakke, bukse eller veske som er like god eller helst bedre til en tiendedel av prisen blir sett ned på blant de som blir sett som trendsetterne og de som gjerne vil bli sett på som trendsetterne.

Slik fungerer det:

En gjeng med ansatte, gjerne kalt «kommunikatorer» sitter hos et gitt reklamebyrå og er betalt for å cruise på de «hippe» stedene på Internett. Målet er å fange inn de som blir sett på som ledende i en gitt ungdomsflokk, de som er trendsettere, de som de andre etterligner. Dette er første ledd. Hvis man får de til å kjøpe og til med til å like produktet er mye gjort. Da går resten praktisk talt av seg selv. De lurer deg og lurer deg så til å lure dine venner. Som all reklame selger man egentlig ikke produktet, men følelser, følelsen av å være vellykket. Hvis du kjøper produktet har du et flott liv. Hvis ikke er du mislykket.

Slik, blant annet blir folk som skryter av sin uavhengighet, det å ha sin egen stil nok et lett offer for en velsmurt kommersielt maskin. Det har lite med intelligens eller dumhet å gjøre, bare at man blir lurt til å kople ut det som måtte gjenstå av fornuft. Når en venn eller en venninne sprader rundt i en ny jakke fra xxxxx og skryter av hvor fornøyd han eller hun er, så er det ikke egentlig hun eller han som snakker, men reklamen. Det at den er flere ledd fra den opprinnelige kilden endrer ikke på det. Det gjør den bare enda sleipere enn før.

Jeg vil anbefale alle å studere denne materien. De som har gjort det bør fortelle om det til flest mulig i sin omgangskrets. Foreldre bør også gjøre det og opplyse barna sine på en nøktern, ikke-fordømmende måte. Vi bør alle gå sammen om å gjøre dette til noe veldig ukult i samfunnet.

For det er det. Å ikke ha en original tanke i hodet er definitivt ukult. Å ikke ha en original tanke i hodet og skryte av å ha det er enda verre.

mandag 30. mars 2009

Mira den blodige

Jeg er helt enig med Dagfinn Nordbø når han i Dagbladet i dag kritiserer Mira Craig for at hun først slår kjæresten for å være utro, og så skryter uhemmet av det etterpå.

Hvis kjæresten hadde gjort det med henne ville han helt sikkert ha blitt arrestert og dømt for det. Det er ikke likhet for loven eller i samfunnet i slike tilfeller heller. Det at det denne gangen går i kvinners favør bør selvfølgelig kritiseres like mye som det som går i mannens favør.

Vold er vold, og dette blir mye verre fordi det viser et mønster. Har Mira slått kjæresten flere ganger? Vil hun fortsette å slå fremtidige kjærester hvis de gjør noe hun misliker? Liker hun å slå? Alle disse spørsmålene er viktig og på sin plass, og bør tas opp på bred front, ikke bare når det gjelder Mira, men generelt sett.

Jeg er hundre prosent overbevist om at mange menn blir slått, og at de lar være å oppsøke politiet fordi forsteinete sosiale dogmer forteller dem at «menn ikke gjør sånt». Menn er fysisk sterkere og de bør skamme seg hvis en kvinne slår dem og de ikke slår tilbake. Slike ting.

Dette og mye annet negativt formidler Mira direkte og indirekte til små jentunger, til de hun er idol for.

søndag 22. mars 2009

Selvbruningskrem

En venninne prøvde å overtale meg til å prøve selvbruningskrem nylig.

Min første reaksjon var æsj. Så tenkte jeg meg om og fikk så kraftige kvalmefornemmelser. Det gikk opp for meg at jeg avskydde selve tanken på å bruke slik krem. Jeg kikket på min venninne og innså at her var det en potensiell bred og dyp fallgrube i vente. Vi hadde ikke egentlig snakket noe om det, selv om hun hadde brukt krem en stund.

Mange på min alder bruker slik krem i dag. Jeg har aldri skjønt hvorfor. De som gjør det ser jo ikke ut, selv ikke om de gjør det riktig. Hvis de gjør det feil ser det riktig fornøyelig ut, med oransje øyebryn og slikt. Også det «riktige» ser unaturlig ut, rett og slett. Reklamen forteller oss jenter at man kan bli «brun uten å måtte sole seg». Enkelte reklamer påstår til og med at man «unngår faren ved å sole seg». Det er mange ting reklamen ikke sier, som vanlig, men det viktigste er at den lurer folk bort fra en sunn, naturlig prosess og over på noe som i beste fall er tvilsomt, i verste fall skadelig. Alle slike kjemikalier påvirker kroppen på en eller annen måte.

Men jeg, for min del ville ikke ha brukt det selv om jeg hadde vært hundre prosent overbevist om at det ikke var skadelig.

De som bruker det ser kort og godt ikke ut. Det er bare enda en mote, der hele venninneflokker forteller hverandre hvor flott og brun de ser ut, og produsentene tjener en masse penger på folks lettlurthet, som vanlig.

Produsentene tjener også grovt på å få stadig flere jenter som knapt er halvparten så gamle som meg til å prøve det. Snart dukker det vel opp babybrunkrem.

Jeg soler meg om sommeren, uansett hvor mange rynker de sier at det vil gi meg. Jeg overdriver ikke, men jeg er heller ikke redd solen. Det føles herlig å kjenne solen mot huden, og å kjenne at huden tørker etter at jeg har badet.

Kremen dekker hele huden, verre enn noen sminke, og hindrer den i å puste. Alle typene må smøres på ofte, veldig ofte i starten og så jevnlig, flere ganger i uken. Man kan få pustevansker av mindre.

Jeg fortalte, på en vennlig men bestemt måte min venninne mitt syn og sa at hun burde slutte å bruke slikt dritt. Hun ble litt snurt, men er vant til at jeg er litt rar. Alle jenter som er kritisk til slike trender, kritisk punktum, som er opptatt av tema utenfor kosmetikk, klær, mote og lignende blir sett på som rar.

Forhåpentligvis vil hun komme på bedre tanker og våge å vise fram sin egen, friske hud udekket.

fredag 6. mars 2009

Dumme som brød

Nedskrevet stiller i all korthet spørsmål om glamourmodellene er dumme som brød. Det er et spørsmål som er helt på sin plass. Når man ser hva disse menneskene sier og gjør, og hva deres handlinger fører til av ringvirkninger bør man egentlig stille atskillig mer kritiske spørsmål.

Men hvorfor de gjør som de gjør, både den mannlige og kvinnelige sorten? Vel, det er penger i det, og de er idolene til millioner av gutter og jenter verden over. Slik er den verden vi lever i.