Jeg undres

Jeg lurer på hvorfor bloggere linker til Vampus, for eksempel. At de som er enig med henne linker til henne er ikke noe rart, men at andre kan gjøre det forstår jeg ikke. Hun bidrar jo ikke til noe som helst med sin vulgære konservatisme. Jeg er fortsatt ny som blogger, så kanskje er det derfor min forståelse av dette er noe begrenset.

Dette gjelder jo ikke bare henne, men også andre populære bloggere, som egentlig ikke har gjort noe for å fortjene alle linkene. Å linke til noen er å støtte dem.

Kanskje noen kan forklare det for meg, forklare sine beveggrunner for å støtte heller åpenlyst tvilsomme holdninger?

En boble i verden

Vi lå der etterpå og koste oss, bare slappet av og klinte, nøt hverandres nærhet. Natten ble nesten morgen før vi sovnet. Dagene og nettene fløy av sted, inntil vi var nødt til å forlate den virkelige verden og dra tilbake den falske og stygge.

Søs og jeg begynte å kle oss likt. Vi er ikke tvillinger, men er født i samme år og går i samme klasse, så det ble nokså synlig. Begge farget håret. Henholdsvis blondt og brunt ble svart. Med lik sminke også lignet vi veldig mye eneggede tvillinger. Og vi holdt mer sammen. Mye ble antydet med oppførselen vår, men vi holdt oss i tømme, og avslørte oss ikke. Vi visste godt hva samfunnet og offentligheten ville gjøre hvis sannheten ble åpenbar.

Jeg har alltid vært glad i den nonverbale metoden, i hvert fall til forveksling. Vi sa det uten å si det, og vi vendte vårt stolte ansikt mot verden, og verden likte det dårlig. Verden liker ikke stolthet generelt og når stoltheten kommer som følge av at man bryter ett av de mest ekstreme tabuer som finnes blir verden skikkelig sur. Vi trodde vi var forberedt, men det viste seg etter hvert at vår optimisme var ganske så feilslått.

Tiden gikk og selv om det ble mange stygge blikk og mye erting så taklet vi det med overlegne miner. De som dømte oss visste ikke, men mistanken var nok. Den er ofte det. Vi hadde ikke blitt spesielt ertet eller mobbet før, men nå ble vi det. Tove kalte det «vår nye tidsregning». For oss har det helt klart en positiv vinkling, tross det fæle som forfulgte oss.

Folk har i fullt alvor fortalt oss i sin vrede at det er vår egen skyld, at vi ikke kan vente annet når vi oppførerer «slik vi gjør». I våre svarteste stunder er vi enig med dem, men bare da. Intellektuelt sett vet vi godt at den som blir behandlet dårlig ikke er ansvarlig for andres grusomme fordommer og intoleranse. Vi vet godt at idiotiske lover og hykleriske moralnormer som har blitt innstiftet lenge før vi ble født ikke har eller bør ha noen gyldighet for oss. Men tvilen nager oss. Vi er ett produkt av det samfunnet vi har vokst opp i og skammen har blitt hamret inn i oss fra tidlig barndom.

Vi flyttet hjemmefra og fra hjembygden så fort vi bare kunne, til storbyen og studentlivet. Hvis vi hadde holdt ut hundsingen og forfølgelsen litt til ville vi sannsynligvis ha blitt tvunget til å gjøre det. Nå legger vi enda mindre skjul på hva vi er enn før, og det føles herlig bortenfor herlig.

Vi lever syndens og blodskammens tilværelse og koser oss glugg i hjel.

Noe alle burde ha blitt veldig opprørt over

En rapport fra et internasjonalt tribunal av menneskerettsdommere slår fast det vi har visst lenge: Israels brutalitet under deres angrep på Gaza ved nyttårstider slår veldig mye, uansett hva man måtte sammenligne med. Når man tar i betraktning at dette er en vedvarende tilstand blir det helt forferdelig å tenke på, og man blir nærmest lamslått av at verdenssamfunnet, at menneskeheten som helhet kan finne seg i at slike hendelser og handlinger finner sted uten å gjøre mer enn symbolhandlinger for å stanse det.

Finn Lynghjem har, sammen med andre jobbet med rapporten, en rapport som bekrefter våre verste anelser om det israelske maktapparatet og deres behandling av palestinerne.

Konklusjonen er klar og utvetydig: Det er bevist at Israel bedrev krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under de massive angrepene på sivile palestinere. Komiteen mener også at israel har bedrevet folkemord, men er litt i tvil om det fordi de ikke kan bevise noe om israelerne hensikter, kan ikke bevise forsett hos israelernes ledere, noe jeg reagerer litt på, da jeg synes at de nevnte ledernes hensikter er helt klare.

Mads Gilbert, legen som var der nede under slaktingen sier til TVNorge at israelske soldater drepte barn med vilje. Mange øyenvitneskildringer bekrefter det, også at barn ble skutt fra kloss hold.

Lynghjem, som blant annet har vært dommer ved ankedomstolen for krigsforbrytelser i Bosnia og Hercegovina sier at han følte seg hensatt til Sarajevo i 1996 og det som verre er.

1400 palestinere døde som følge av de israelske kamphandlingene. Minst 850 var sivile. 300 av dem var barn. Lynghjem legger til:

- Det var barn helt nede på 3-4 måneders stadiet som ble drept. Noe sier meg at her var man ikke ute etter militære. Dette var ren terror. Det var også en stor andel jenter som ble drept. Det er en måte å utrydde fremtidige generasjoner på. Dette var fremtidige palestinske mødre.

Andre tall underbygger at israelerne slett ikke bare var ute etter Hamas, slik de påstod:

• Over 3000 hjem ble helt ødelagt, og over 11 000 hjem skadet.
• 215 fabrikker og 700 private bedrifter ble delvis eller helt ødelagt.
• 15 sykehus og 43 helsesentre ble skadet eller ødelagt.
• 28 offentlige bygninger og 60 politistasjoner ble ødelagt eller skadet.
• 30 moskeer ble ødelagt og 10 skadet.
• 10 skoler ble ødelagt og 168 skadet. Tre universiteter og høyskoler ble ødelagt, mens 14 ble skadet.
• 53 FN-bygninger ble skadet.

Tallene taler for seg selv.

Det er vanskelig for meg bare å skrive om dette, spesielt med tanke på hvilken støtte Israel har i det norske og internasjonale samfunnet. Jeg synes det er helt utrolig at folk kan være så blinde. Det er flott at norske og belgiske advokater jobber med å bringe israelske ledere for retten. Langt flere bør gjøre det og langt mer.