Hvor blir de av?

Blogger jeg liker å lese blir sjelden eller aldri oppdatert lenger. Folk med interessante og sterke meninger uttrykker seg stadig sjeldnere via bloggen. Jeg kan jo ikke si så mye til det, da jeg ikke er særlig flink til å oppdatere selv, men jeg har likevel lyst til å komme med dette lille hjertesukket:

Hvorfor er det stort sett de som ikke har noe særlig å si som uttaler seg i dagens likegyldige verden? Det er utrolig mye upløyd mark for folk som faktisk har meninger.

Å stjele fra de fattige og gi til de rike

Jeg slutter meg til Det Politiske Udyrs angrep på Høyres angrep på folk med dårlig råd. Høyre viser igjen hvor lite begrep de har og ønsker å ha om folks hverdag. Som FrP så ønsker de å late som om de med dårlig råd ikke eksisterer. De snakker og handler i hvert fall som om de ikke eksisterer. Dette er ganske så normalt blant de politiske partiene, men aller verst hos Høyre og Frp. Det er skremmende at nesten femti prosent av folk som vil stemme vil stemme på de to partiene. Jeg er blant dem som ikke synes at noen partier er særlig bra, men de to er de verste blant de verste. Folk med dårlig råd som stemmer på dem kan rett og slett ikke være riktig vel bevart.

Oslo blir endelig nedlagt?

Senterpartiet ønsker å sette et tak på 40 000 offentlige stillinger i Oslo, det nivået man har nå. Det er en utmerket start.

Man bør selvfølgelig gå mye lenger og fjerne alle offentlige arbeidsplasser fra Møkkabyen og legge den ned for godt. Den har tross alt ingen eksistensberettigelse bortsett fra det å skape masse trøbbel for alle oss andre og snylte på resten av landet.

Tiden

Tiden flyter avgårde. Plutselig oppdager man at det har gått ti uker siden forrige blogginnlegg og at sommeren snart er over allerede.

Edgar Allan Poe spurte om man kan fange tiden, fange dens nådeløse, flyktige drømmer. Jeg griper meg i å lure på det samme.

Jeg undres

Jeg lurer på hvorfor bloggere linker til Vampus, for eksempel. At de som er enig med henne linker til henne er ikke noe rart, men at andre kan gjøre det forstår jeg ikke. Hun bidrar jo ikke til noe som helst med sin vulgære konservatisme. Jeg er fortsatt ny som blogger, så kanskje er det derfor min forståelse av dette er noe begrenset.

Dette gjelder jo ikke bare henne, men også andre populære bloggere, som egentlig ikke har gjort noe for å fortjene alle linkene. Å linke til noen er å støtte dem.

Kanskje noen kan forklare det for meg, forklare sine beveggrunner for å støtte heller åpenlyst tvilsomme holdninger?

En boble i verden

Vi lå der etterpå og koste oss, bare slappet av og klinte, nøt hverandres nærhet. Natten ble nesten morgen før vi sovnet. Dagene og nettene fløy av sted, inntil vi var nødt til å forlate den virkelige verden og dra tilbake den falske og stygge.

Søs og jeg begynte å kle oss likt. Vi er ikke tvillinger, men er født i samme år og går i samme klasse, så det ble nokså synlig. Begge farget håret. Henholdsvis blondt og brunt ble svart. Med lik sminke også lignet vi veldig mye eneggede tvillinger. Og vi holdt mer sammen. Mye ble antydet med oppførselen vår, men vi holdt oss i tømme, og avslørte oss ikke. Vi visste godt hva samfunnet og offentligheten ville gjøre hvis sannheten ble åpenbar.

Jeg har alltid vært glad i den nonverbale metoden, i hvert fall til forveksling. Vi sa det uten å si det, og vi vendte vårt stolte ansikt mot verden, og verden likte det dårlig. Verden liker ikke stolthet generelt og når stoltheten kommer som følge av at man bryter ett av de mest ekstreme tabuer som finnes blir verden skikkelig sur. Vi trodde vi var forberedt, men det viste seg etter hvert at vår optimisme var ganske så feilslått.

Tiden gikk og selv om det ble mange stygge blikk og mye erting så taklet vi det med overlegne miner. De som dømte oss visste ikke, men mistanken var nok. Den er ofte det. Vi hadde ikke blitt spesielt ertet eller mobbet før, men nå ble vi det. Tove kalte det «vår nye tidsregning». For oss har det helt klart en positiv vinkling, tross det fæle som forfulgte oss.

Folk har i fullt alvor fortalt oss i sin vrede at det er vår egen skyld, at vi ikke kan vente annet når vi oppførerer «slik vi gjør». I våre svarteste stunder er vi enig med dem, men bare da. Intellektuelt sett vet vi godt at den som blir behandlet dårlig ikke er ansvarlig for andres grusomme fordommer og intoleranse. Vi vet godt at idiotiske lover og hykleriske moralnormer som har blitt innstiftet lenge før vi ble født ikke har eller bør ha noen gyldighet for oss. Men tvilen nager oss. Vi er ett produkt av det samfunnet vi har vokst opp i og skammen har blitt hamret inn i oss fra tidlig barndom.

Vi flyttet hjemmefra og fra hjembygden så fort vi bare kunne, til storbyen og studentlivet. Hvis vi hadde holdt ut hundsingen og forfølgelsen litt til ville vi sannsynligvis ha blitt tvunget til å gjøre det. Nå legger vi enda mindre skjul på hva vi er enn før, og det føles herlig bortenfor herlig.

Vi lever syndens og blodskammens tilværelse og koser oss glugg i hjel.

Noe alle burde ha blitt veldig opprørt over

En rapport fra et internasjonalt tribunal av menneskerettsdommere slår fast det vi har visst lenge: Israels brutalitet under deres angrep på Gaza ved nyttårstider slår veldig mye, uansett hva man måtte sammenligne med. Når man tar i betraktning at dette er en vedvarende tilstand blir det helt forferdelig å tenke på, og man blir nærmest lamslått av at verdenssamfunnet, at menneskeheten som helhet kan finne seg i at slike hendelser og handlinger finner sted uten å gjøre mer enn symbolhandlinger for å stanse det.

Finn Lynghjem har, sammen med andre jobbet med rapporten, en rapport som bekrefter våre verste anelser om det israelske maktapparatet og deres behandling av palestinerne.

Konklusjonen er klar og utvetydig: Det er bevist at Israel bedrev krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under de massive angrepene på sivile palestinere. Komiteen mener også at israel har bedrevet folkemord, men er litt i tvil om det fordi de ikke kan bevise noe om israelerne hensikter, kan ikke bevise forsett hos israelernes ledere, noe jeg reagerer litt på, da jeg synes at de nevnte ledernes hensikter er helt klare.

Mads Gilbert, legen som var der nede under slaktingen sier til TVNorge at israelske soldater drepte barn med vilje. Mange øyenvitneskildringer bekrefter det, også at barn ble skutt fra kloss hold.

Lynghjem, som blant annet har vært dommer ved ankedomstolen for krigsforbrytelser i Bosnia og Hercegovina sier at han følte seg hensatt til Sarajevo i 1996 og det som verre er.

1400 palestinere døde som følge av de israelske kamphandlingene. Minst 850 var sivile. 300 av dem var barn. Lynghjem legger til:

- Det var barn helt nede på 3-4 måneders stadiet som ble drept. Noe sier meg at her var man ikke ute etter militære. Dette var ren terror. Det var også en stor andel jenter som ble drept. Det er en måte å utrydde fremtidige generasjoner på. Dette var fremtidige palestinske mødre.

Andre tall underbygger at israelerne slett ikke bare var ute etter Hamas, slik de påstod:

• Over 3000 hjem ble helt ødelagt, og over 11 000 hjem skadet.
• 215 fabrikker og 700 private bedrifter ble delvis eller helt ødelagt.
• 15 sykehus og 43 helsesentre ble skadet eller ødelagt.
• 28 offentlige bygninger og 60 politistasjoner ble ødelagt eller skadet.
• 30 moskeer ble ødelagt og 10 skadet.
• 10 skoler ble ødelagt og 168 skadet. Tre universiteter og høyskoler ble ødelagt, mens 14 ble skadet.
• 53 FN-bygninger ble skadet.

Tallene taler for seg selv.

Det er vanskelig for meg bare å skrive om dette, spesielt med tanke på hvilken støtte Israel har i det norske og internasjonale samfunnet. Jeg synes det er helt utrolig at folk kan være så blinde. Det er flott at norske og belgiske advokater jobber med å bringe israelske ledere for retten. Langt flere bør gjøre det og langt mer.

Siri Kalvig – vranglærer?

FrP kaller Siri Kalvig vranglærer fordi hun gjør en høyst nødvendig jobb med å underbevise folk om de drastiske konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene. Det er typisk dem. De ser ikke virkeligheten om den stirrer dem i øynene, og selv ikke da, fordi det ikke passer inn i deres politikk. Det ødelegger mye av deres omhyggelig konstruerte korthus når det gjelder samferdselspolitikk, blant annet. Akkurat som de dikter og må dikte vilt i et desperat og fåfengt forsøk på å få sitt syn til å stemme i innvandringspolitikken så gjør de og må gjøre det samme her.

Steikepannen kaller virkelig gryten svart i dette tilfellet.

Klimaendringene skjer nå, og får stadig mer drastiske konsekvenser, og vil få enda verre følger, med mindre både vi i Norge og resten av verden forandrer våre liv på en dramatisk måte, nærmest snur dem opp/ned. De som driver og lyver og bedrar som FrP og de som støtter dem og andre som støtter løgnene som kommer fra industrien og deres støttespillere spiller i virkeligheten russisk rulett med vår felles fremtid.

De er farlig, er de. Dumhet er farlig, når det når slike høyder og får støtte fra såpass mange som nekter å se sannheten i øynene.

Vårt kunstprosjekt - første år

Vi hadde et kunstprosjekt på Videregående. De delte oss inn i grupper og hver gruppe fikk i oppdrag å lage sitt eget kunstverk. I forkant ble vi stilt «helt fritt». Læreren understreket det flere ganger.

Oppgaven var å fotografere en gitt serie av motiver som vi valgte selv og sette dem sammen til en serie. Det var noe nytt, en variasjon i den dødskjedelige skolehverdagen. Normalt likte vi ikke slike prosjekter, men dette virket nærmest umiddelbart mer forlokkende, kanskje fordi vi hurtig fikk en klar ide om hvordan vi skulle gjøre det og på grunn av den gryende begeistringen vi følte.

Vi hadde en måned på oss til å ordne det, og mens andre grupper knapt gadd å sette i gang før i siste øyeblikk startet vi opp med lys og lyst. Vårt verk skulle handle om det å sitte i fengsel, i ytterste konsekvens. Vi kalte det Bak Gitter del 1, 2 og 3. Det gikk i korthet ut på å fotografere barn, skolebarn og voksne bak gitter.

Skolen hadde lenge gått under kallenavnet Kretsfengselet. Det ble del 2. Barn ble del 1 og voksne del 3. Vi var seks stykker og gikk systematisk til verks. To av oss oppsøkte det nærmeste fengselet og tok bilder der. To tok bilder av små barn som holdt i gitter. De to siste tok bilder av skoleungdom som stirret mistrøstig på kameraet. Noen av bildene var arrangert, andre ikke. Å finne gitter og fengsler og stengsler, både faktisk og figurativt viste seg å være veldig lett, knapt vanskelig overhodet. Dette var tanker jeg og Tove, og også flere av de andre hadde hatt i hodet ganske lenge viste det seg. Mesteparten var allerede gjort i hodet før vi tok fatt.

Store bilder ble utstilt i svart/hvitt eller bleke farger. Vi hadde fått en femtedel av den store salen til rådighet og gikk til verket med besluttsomhet og entusiasme. Noen timer senere stod utstillingen «Et moderne liv», der et menneskeliv ble vist fra vugge til grav, fiks ferdig.

Læreren inspiserte det hele. Vi hadde lært fyren ganske bra å kjenne etter hvert, og skjønte fort at den dype rynken i pannen og den lette krummingen i ryggen og andre, ikke fullt så identifiserbare tegn fortalte enda mer enn vanlig om sinnsstemningen hans.

Han likte det ikke. Faktisk så mislikte han det sterkt.

- Dette skulle være en positiv øvelse, sa han ut i luften.

- Å, dette er veldig positivt, hyklet jeg og strevde hardt for å holde den bitende ironien borte fra stemmen. – Vi har fått en mye bedre forståelse for verden, akkurat som du sa vi skulle gjøre.

Tillegget avslørte meg. Ikke at det ville ha endret noe om det ikke hadde gjort det, men det gjorde Kafka-prosessen nokså kort og brutal.

Bildene ble fjernet og gruppen oppløst. Vi ble fordelt på de resterende teamene og ble en del av deres tamme utstillinger. Da vi ba om å få utlevert bildene ble vi til og med nektet det. Bildene hadde blitt tatt med skolens utstyr og i det store og hele på skolens område, og i skoletiden…

Vi ble gitt en detaljert og utdypende forklaring, og ble advart i nokså klare ordlag om å ikke mukke.

Alle seks nærmest gråt av sinne da vårt prosjekt ble brent i bakgården mindre enn to timer senere.


Jeg sverget dypt og hellig på at jeg skulle gjenskape det hele en dag. Det har ikke blitt til ennå, men det er egentlig ikke så vanskelig, da det bare er å gjøre det. Alt ligger i hodene våre, på mer enn en måte. De kan ikke fjerne ideene fra tankene våre.

Men jeg er sikker på at de ønsker at de kunne.

Hva Jonas Gahr Støre burde ha sagt og gjort

Vi støtter den Iranske presidenten i hans vurdering, og oppfordrer våre allierte til å gjøre det samme. Vi vil arbeide for at Israels åpenlyse rasisme blir inkludert i slutterklæringen på møtet, og også at de mister all støtte internasjonalt.

Dette er en nokså klar sak. uansett hva størrre og mindre Israelvenner hevder. Hvor lenge skal palestinerne lide for Vestens unnfallenhet?

En steinkåt natt i juni

Vi var i midten av tenårene. Jeg og min søster Tove lå og vred oss og fikk ikke sove. Vi var på hyttetur bare vi to, noe som slett ikke var uvanlig. Dette var noe vi hadde gjort siden vi var ti år gamle. Hytten lå langt inne i skogen, oppe på fjellet. Vi hadde med oss mobiltelefoner og mamma ringte hvert tiende minutt om dagen, men ellers hadde vi det storveis.

Tove stod opp av sengen og tasset over gulvet mot dassen. Jeg så kroppen hennes i silhuett mot månelyset og følte meg merkelig i hele kroppen. Det var ikke slik at jeg ikke visste hva den følelsen var. Jeg hadde hatt den en stund nå, innimellom, ved forskjellige anledninger. Men det føltes fortsatt merkelig, truende.

Da jeg snudde meg i sengen og stirret i veggen ble det verre. Jeg klemte lårene sammen og det ble enda verre. Gispet kom fra meg uten at jeg kunne hindre det. Lyden fra toalettet når søs satt og pisset lød høyt som torden i ørene mine og jeg bønnfalt alle ikke-eksisterende guder om at det var høyt nok til at hun ikke hørte meg.

Jeg stakk høyre hånd inn mellom lårene og hele kroppen min spente seg. Tennene mine bet seg så hardt sammen i et forsøk på å forhindre at lyden som sprengte på i halsen min kom ut at jeg fryktet at jeg ville ødelegge dem. Jeg begynte å stryke meg selv, fram og tilbake, fram og tilbake og alt bare… forsvant. Alt som eksisterte for meg var hånden og udyret der nede.

En hånd la seg på skulderen min. Jeg rykket til og vred meg halvt rundt, og så på Tove med et uforstående, tåket blikk.

- Det er så varmt, er det ikke? Sa hun fullstendig kryptisk.

Hun grep dynen og bredte den til side, og krøp ned ved siden av meg.

- Det klør, hvisket hun. – Det klør som bare helvete.

Hun kysset meg på leppene, vått og sultent.

- Klø meg, hvisket hun. – Vær så snill.

Hånden min søkte, nærmest av seg selv ned mellom lårene hennes, inn i den varme dusken. Hun ga fra seg et langtrukkent stønn, vred på kroppen og kysset meg igjen og igjen og igjen, og jeg kysset henne endelig tilbake, vred meg rundt slik at vi lå bryst mot bryst.

- Hva er det vi gjør? Spurte jeg, og skvatt til ved den høye, gjennomtrengende lyden av min egen stemme.

- Hvilken rolle spiller det? Hun trakk på skuldrene. – Det er ikke som om vi får unger av det eller noe.

Hun tok tak rundt håret mitt og trakk hodet nært inntil hennes. Denne gangen var kysset hardt, krevende. Jeg kjente først den andre hånden hennes på et bryst og så kjente at den gled nedover magen til den romstrerte under dusken min, den våte, varme dusken min. Jeg ynket meg i lyst. Hun ga fra seg en kort, skarp latter.

- Jeg visste det nok, fniste hun mørkt, - hvilken kåt og ivrig tispe du er. Jeg har hørt hvordan du har holdt på med deg selv om natten, helt til du sovnet.

- Og du da? Flammet jeg opp.

- Jeg gjorde det ute i gangen første gangen, rett utenfor rommet ditt, innrømmet hun. – Jeg kom meg ikke tilbake i sengen engang og var livredd for at mamma eller pappa ville komme.

Jeg kjærtegnet kinnet hennes og hun kysset hånden min. Jeg så henne hvordan hun stod på kne ute i gangen og gned seg selv og falt om kull på gulvet og ble liggende der og puste, puste, puste.

Vi begynte å gni oss mot hverandre. Hun kysset meg nedover halsen til hun fant et bryst og begynte å suge på brystvorten. Den hardnet i munnen hennes.

Jeg kastet dynen ut på gulvet og vi kunne se på hverandre, studere hverandre for første gang uten blygsel. Vi trente begge to og var stramme og slanke, uten å være tynne. Jeg forestilte meg hvordan en usynlig iaktager stod ute på gulvet og siklet over synet av oss og jeg ble enda våtere. Søs følte det øyeblikkelig og vred seg kjælent mot meg.

- Det skjer, mumlet hun. – Vi gjør det, gjør det virkelig.

Jeg klemte rundt brystene hennes, klemte hardt. Hun stønnet. Jeg lo lavt.

- Du liker dette, hva?

Hun nikket med store og våte øyne. Jeg kysset henne grådig og hardt, og begynte å bite henne i skulderen og nakken og alle steder. Hun hylte i glede.

Vi kikket på hverandre med tåket blikk. Snakking døde hen. Bevissthet og tanke falmet nærmest til null ettersom bevegelsene ble heftigere og heftige.

Det som hadde startet nølende og reservert vokste sakte men sikkert i intensitet og kreativitet. Vi visste hva skulle gjøre, hadde hørt og lest mer enn nok om det, og resten tok instinktene seg av. Stanken av svette og varmt vann og frydefulle hyl fylte den gamle tømmerhytten. Jeg visste, visste bortenfor tvil, der vi lå og vred på oss i hverandres armer at dette ville fortsette, fortsette lenge, og at ingen, verken familie eller venner ville få oss til å slutte med det.

Demningen som hadde holdt tilbake det meste av det varme vannet brast og vi ble overveldet av en enorm lykkefølelse, og alt ble bare så ubeskrivelig deilig og stort.

«Kjøp den nye vårjakken fra…»

Hvis du ser en kamerat eller en venninne som har kjøpt en ny jakke til 6000 kroner og har lyst på den du også så er du i trøbbel. Da bør varsellampene lyse. Du vet det kanskje ikke, er ikke det bevisst, men du blir lurt. Dagens reklame rettet mot unge er ikke nødvendigvis den tradisjonelle der et gitt produkt kommer opp på en skjerm eller en avisside eller før en kinofilm. Den er langt sleipere enn som så. Dagens måte å nå dagens unge på blir kalt «buzz». Et kommersielt selskap som ønsker at du skal kjøpe produktet deres skriker ikke til deg, men hvisker.

De på min alder er generelt sett et lett bytte for kommersielle rovdyr som skaper seg formuer på vår lettlurthet. Individer blant oss, deriblant jeg som ikke går med merkeklær eller kjøper fjordårets mote billig blir gjerne kalt sjuskete. De som lar seg lure blir sett på som velkledde. Vi andre som kjøper en jakke, bukse eller veske som er like god eller helst bedre til en tiendedel av prisen blir sett ned på blant de som blir sett som trendsetterne og de som gjerne vil bli sett på som trendsetterne.

Slik fungerer det:

En gjeng med ansatte, gjerne kalt «kommunikatorer» sitter hos et gitt reklamebyrå og er betalt for å cruise på de «hippe» stedene på Internett. Målet er å fange inn de som blir sett på som ledende i en gitt ungdomsflokk, de som er trendsettere, de som de andre etterligner. Dette er første ledd. Hvis man får de til å kjøpe og til med til å like produktet er mye gjort. Da går resten praktisk talt av seg selv. De lurer deg og lurer deg så til å lure dine venner. Som all reklame selger man egentlig ikke produktet, men følelser, følelsen av å være vellykket. Hvis du kjøper produktet har du et flott liv. Hvis ikke er du mislykket.

Slik, blant annet blir folk som skryter av sin uavhengighet, det å ha sin egen stil nok et lett offer for en velsmurt kommersielt maskin. Det har lite med intelligens eller dumhet å gjøre, bare at man blir lurt til å kople ut det som måtte gjenstå av fornuft. Når en venn eller en venninne sprader rundt i en ny jakke fra xxxxx og skryter av hvor fornøyd han eller hun er, så er det ikke egentlig hun eller han som snakker, men reklamen. Det at den er flere ledd fra den opprinnelige kilden endrer ikke på det. Det gjør den bare enda sleipere enn før.

Jeg vil anbefale alle å studere denne materien. De som har gjort det bør fortelle om det til flest mulig i sin omgangskrets. Foreldre bør også gjøre det og opplyse barna sine på en nøktern, ikke-fordømmende måte. Vi bør alle gå sammen om å gjøre dette til noe veldig ukult i samfunnet.

For det er det. Å ikke ha en original tanke i hodet er definitivt ukult. Å ikke ha en original tanke i hodet og skryte av å ha det er enda verre.

Mira den blodige

Jeg er helt enig med Dagfinn Nordbø når han i Dagbladet i dag kritiserer Mira Craig for at hun først slår kjæresten for å være utro, og så skryter uhemmet av det etterpå.

Hvis kjæresten hadde gjort det med henne ville han helt sikkert ha blitt arrestert og dømt for det. Det er ikke likhet for loven eller i samfunnet i slike tilfeller heller. Det at det denne gangen går i kvinners favør bør selvfølgelig kritiseres like mye som det som går i mannens favør.

Vold er vold, og dette blir mye verre fordi det viser et mønster. Har Mira slått kjæresten flere ganger? Vil hun fortsette å slå fremtidige kjærester hvis de gjør noe hun misliker? Liker hun å slå? Alle disse spørsmålene er viktig og på sin plass, og bør tas opp på bred front, ikke bare når det gjelder Mira, men generelt sett.

Jeg er hundre prosent overbevist om at mange menn blir slått, og at de lar være å oppsøke politiet fordi forsteinete sosiale dogmer forteller dem at «menn ikke gjør sånt». Menn er fysisk sterkere og de bør skamme seg hvis en kvinne slår dem og de ikke slår tilbake. Slike ting.

Dette og mye annet negativt formidler Mira direkte og indirekte til små jentunger, til de hun er idol for.

Søvnen ødelagt

Gråfelder har også skrevet om dette, om mannen som ble dømt til 90 dagers fengsel for å ha sex med en støvsuger.

Ti hi...

Der brast vel mitt siste håp om å få sove noe særlig i natt, antar jeg.

Det dreier seg altså om Jason LeRoy Savage, som ble tatt på fersken mens hans drev på med en støvsuger i et bilvaskeri. Noen meldte fra til politiet om «mistenkelig oppførsel» og lovens lange arm kom og arresterte den gode Jason.

Dommeren hadde ikke noe hyggelig å si til han. Ikke slektningen Tony heller. eller noen andre som har uttalt seg offentlig om saken.

Han ble vel dømt for brudd på bluferdighetsloven, antar jeg. en lov jeg alltid har sett på som nokså toskete i utgangspunktet.

Før i tiden drev gårdsgutter på med kuene. Nå er det støvsugere. Hvor går verden hen?

Stakkars Jason. Han må vel ha beskyttelse i fengselet også...

Vill og farlig

De har alltid sagt at jeg var vill. Så lenge jeg kan huske har de sagt det og humret og ristet på hodet, og jeg har smilt og nikket ivrig.

Bare noen få sa det og mente det i negativ kontekst, i betydningen ukontrollerbar. Lærere og slike folk mente det definitivt. Etter hvert som jeg vokste opp begynte jeg å se på også deres fordømmelse som noe positivt. Jeg er vill og gal, tenkte jeg, og hylte høyt av fryd.

Etter hvert som jeg kom opp i tenårene begynte hviskingen og tiskingen å øke på. Jeg hørte ordet farlig bli sagt om meg for første gang. Det har blitt ganske mange ganger siden. Farlig, fordi jeg ble sett på som en dårlig innflytelse på mine jevnaldrende og spesielt de som var yngre enn meg. Jeg var ikke særlig flink til å adlyde ordrer, og det smittet over på andre i min omgangskrets. Det var veldig gøy. Vi spilte Another Brick in the Wall av Pink Floyd høyt og larmende og sang med alt vi var god for. Den teksten sier alt om skolen egentlig, om hva den er.

Ingen, så vidt jeg vet, hevdet at jeg var farlig i betydningen voldelig. Men de kunne like gjerne ha sagt det, fordi fordømmelsen i øynene deres og handlingene deres på grunnlag av den føltes mer enn sterk nok. Samfunnet vil ikke ha sterke og uavhengige mennesker, tror jeg. Jeg er faktisk ganske overbevist om at det ikke ønsker det. All den relativt korte erfaringen jeg har tilegnet meg understreker det.

Vel, jeg er fortsatt vill og gal, og jeg er farlig, farligere enn noensinne, livsfarlig i et miljø som ser på alt som ikke innordner seg som en fare. Det føles godt, føles berusende, for så lenge jeg ser uroen i blikkene deres vet jeg at jeg ikke hører hjemme blant alle dukkene som danser i tråder jeg passerer på gaten hver dag.

Mennesket er født fritt, men vokser opp i lenker, men ingen behøver å godta det. Jeg godtar det så visst ikke. Det er så gøy, så gjennomgående fantastisk å se verden tolket av frie, uavhengige, farlige og ville tanker at jeg aldri ville ønske å være det foruten.

Hvem ville være så dum å ønske det?

Another Brick in the Wall Part 2

We don't need no education
We dont need no thought control
No dark sarcasm in the classroom
Teachers leave them kids alone
Hey! Teachers! Leave them kids alone!
All in all it's just another brick in the wall.
All in all you're just another brick in the wall.

Noen dager og netter i mars

Hva skjedde fra 24. til 27. mars 2009? Dette spørsmålet vil for alltid plage og forvirre ekspertene, vil til evig tid forbli en uløselig gåte i blogguniverset.

Den verdenskjente bloggsøkeren Lise Vigdis Berghagen har lenge klaget over at hun har hatt problemer, store problemer med å finne gode blogginnlegg. Det har ofte gått uker mellom hver gang hun har funnet noen, til sin samleblogg.

Men så, plutselig, i dag, den 27. mars fant hun et ras av dem, hele tolv - 12 - stykker på bare en sveip eller to, over en tredjedel av «alle» de hun har linket til på dette tidspunkt i evigheten. Hva ligger bak dette altomfattende mysteriet, kan man spørre, og man spør. Er det solflekkaktivitet? Er det kosmisk stråling? Eller noe langt dypere og fundamentalt?

Hva skiller disse tre dagene og nettene i mars fra alle de andre dagene og nettene i 2009 som Lise har vært en aktiv, verdenskjent blogger?

Man kan undres. Man kan forske på fenomenet. Men vil man noensinne finne noe endelig svar på denne altomfattende gåten, denne gordiske knuten?

Bare tiden vil vise.

Paven og gjengen

Hvis du vil ha meg til å rive i filler et bilde av paven så gjør jeg gjerne det, og jeg kommer ikke til å beklage det eller unnskylde meg etterpå heller, men snarere gjenta det, bekrefte min avsky.

Paven har nok en gang vist hvor fjern han er, hvor fjernt fra verdens virkelighet han er, ved å hevde at bruk av kondomer ikke hjelper i kampen mot HIV/AIDS.

Katolikkene er sprø som tilber denne mannen, men protestantene er egentlig ikke stort bedre. Kreasjonismen eller Intelligent Design (ID) er svært utbredt i mange kristne miljøer. Jorden er bare noen tusen år gammel og Gud skapte alt liv. Det er så komplisert sier de, at noen (Gud) må ha skapt det.

De tar selvfølgelig skammelig feil. De som sier at Tiden skapte alt liv i Universet har helt åpenbart rett. På de mange milliarder årene som har gått siden Universets begynnelse har Tiden, gjennom prøving og feiling klart det ingen fyr i hvit kjortel kunne ha fått til, om han så hadde prøvd i milliarder av år.

De kristne sier at Gud satte menneskene over dyrene, men menneskene er dyr, både på godt og vondt, akkurat som alle andre, og verken mer eller mindre verdt enn resten. Vi er bare en tråd i livets vev, og det vevet er det ingen som vever, ikke en edderkopp eller noe annet, uten naturen selv, og den nevnte Tiden.

Selvbruningskrem

En venninne prøvde å overtale meg til å prøve selvbruningskrem nylig.

Min første reaksjon var æsj. Så tenkte jeg meg om og fikk så kraftige kvalmefornemmelser. Det gikk opp for meg at jeg avskydde selve tanken på å bruke slik krem. Jeg kikket på min venninne og innså at her var det en potensiell bred og dyp fallgrube i vente. Vi hadde ikke egentlig snakket noe om det, selv om hun hadde brukt krem en stund.

Mange på min alder bruker slik krem i dag. Jeg har aldri skjønt hvorfor. De som gjør det ser jo ikke ut, selv ikke om de gjør det riktig. Hvis de gjør det feil ser det riktig fornøyelig ut, med oransje øyebryn og slikt. Også det «riktige» ser unaturlig ut, rett og slett. Reklamen forteller oss jenter at man kan bli «brun uten å måtte sole seg». Enkelte reklamer påstår til og med at man «unngår faren ved å sole seg». Det er mange ting reklamen ikke sier, som vanlig, men det viktigste er at den lurer folk bort fra en sunn, naturlig prosess og over på noe som i beste fall er tvilsomt, i verste fall skadelig. Alle slike kjemikalier påvirker kroppen på en eller annen måte.

Men jeg, for min del ville ikke ha brukt det selv om jeg hadde vært hundre prosent overbevist om at det ikke var skadelig.

De som bruker det ser kort og godt ikke ut. Det er bare enda en mote, der hele venninneflokker forteller hverandre hvor flott og brun de ser ut, og produsentene tjener en masse penger på folks lettlurthet, som vanlig.

Produsentene tjener også grovt på å få stadig flere jenter som knapt er halvparten så gamle som meg til å prøve det. Snart dukker det vel opp babybrunkrem.

Jeg soler meg om sommeren, uansett hvor mange rynker de sier at det vil gi meg. Jeg overdriver ikke, men jeg er heller ikke redd solen. Det føles herlig å kjenne solen mot huden, og å kjenne at huden tørker etter at jeg har badet.

Kremen dekker hele huden, verre enn noen sminke, og hindrer den i å puste. Alle typene må smøres på ofte, veldig ofte i starten og så jevnlig, flere ganger i uken. Man kan få pustevansker av mindre.

Jeg fortalte, på en vennlig men bestemt måte min venninne mitt syn og sa at hun burde slutte å bruke slikt dritt. Hun ble litt snurt, men er vant til at jeg er litt rar. Alle jenter som er kritisk til slike trender, kritisk punktum, som er opptatt av tema utenfor kosmetikk, klær, mote og lignende blir sett på som rar.

Forhåpentligvis vil hun komme på bedre tanker og våge å vise fram sin egen, friske hud udekket.

Eksempel på kvalitet

Dette som et eksempel på kvaliteten på rasistenes argumentasjon.

En viss «Tom» likte ikke innlegget jeg skrev om rasisme. Han likte det så dårlig at han skrev denne «kommentaren»:

«Å jeg gleder meg til Islam blir den dominerende ideologi i Norge. Da er det igjen mannen som er sjef, og som fritt kan ta for seg av alle disse deilige langhårede objektene, enten de vil det eller ikke. Jeg skal ha minst 10 kvinneslaver. Jeg gleder meg til å følge Koranens oppfordring til å ta så mange kvinner jeg vil!!!»

Han prøver å gi inntrykk av en viss ironi, antar jeg, men jeg tror ikke det er ironi. Jeg tror han mener det. Jeg tror dette er typisk for en rasist. Egentlig, innerst inne misunner han disse muslimske mennene han rakker slik ned på, misunner dem fordi de har kustus på sine kvinner. Og jeg er selvfølgelig ikke meningsberettiget fordi jeg bare er en dum jente.

Med en stor del av Norges befolkning som sier seg enig med dem som hevder at radikal islam er en trussel i Norge, så bør man ikke forundres over noe lenger. Hvor dum går det an å bli?

Og menn som Tom fantes i Norge lenge før muslimene kom hit.

Hvordan ødelegge en potensielt vellykket kveld

Alt lå til rette for en koselig kveld. Han hentet meg klokken åtte med den fine bilen sin, og kysset meg på leppene. Kysset ga meg støt og fikk meg til å føle en behagelig tyngde i kroppen. Jeg så på han mens han kjørte og han kikket tilbake på meg. Han kikket litt mye og holdt på å kjøre utfor flere ganger. Det fikk meg til å le lavt og lykkelig.

Vi behøvde ikke vente på å slippe til på restauranten. Det var halvfullt og lavmælt samtale folk i mellom. Han tente de levende lysene på bordet og sprettet selv flasken kelneren brakte oss. Jeg smakte på rødvinen mens jeg holdt blikket hans. Vi spiste. jeg husker ikke hva, bare at det ikke spilte noen rolle.

Samtalen var en samtale, ikke det likegyldige pjattet jeg var så vant med. Han var engasjert og jeg ble enda mer engasjert. Det ble ingen diskusjon, bare en utveksling av tanker og så veldig, veldig sexy. Øynene mine tindret da jeg stirret inn i hans.

Jeg er kjempeflink til å svømme under vann, erklærte jeg. Jeg kan være under mye lenger enn de fleste andre.

Han så skeptisk på meg.

Det er på grunn av at jeg puster bedre enn gjennomsnittet under vann, sa jeg. Pusterefleksen blir generelt sett utsatt under vann, på grunn av at menneskeheten har en mulig fortid i vannet, før vi ble sånn vi er i dag. Vi har stram hud, mens aper har slapp hud. Noen blir født med en evne til å være lenger under vann enn andre. Man kan ha dårligere kondis og likevel kunne oppholde seg lenger under.

Han liker å høre meg snakke, liker å se på meg når jeg blir opprømt. Jeg kan se det på han og føler at den varme følelsen innvendig bli ytterligere forsterket.

Vi puster med huden også, la jeg til.

Jeg trodde vi bare pustet med lungene, sa han forsiktig.

Å, nei da, sa jeg bestemt. Hvis vi ikke kunne ha pustet med huden ville vi ha dødd i løpet av kort tid. En fin måte å drepe en fyr på er å male han over hele kroppen. Han ville ha blitt kvalt og utåndet i løpet av noen få minutter.

Jeg merket det med en gang. Luften gikk ut av ballongen hans øyeblikkelig. Kjemien forsvant som dugg for solen.

Fyren kan bli reddet ved at malingen blir fjernet hurtig, la jeg spakt til, i et forsøk på å hente meg inn igjen, på å tenne på ny gløden i de nå veldig døde øynene hans.

Kvelden ble svært så ubekvem og skakkjørt etter det. Praten gikk i stå og vi skilte lag før det hadde gått en halv time.

Er det meg det er noe galt med eller er fyren bare helt på trynet?

Jeg mener, temaet ville jo ha kommet opp før eller siden, da jeg helt klart har en morbid sans for humor, en galgenhumor som får meg til å le på de gale stedene og slikt, så kanskje det var bra det endte som det gjorde.

Uansett, resultatet ble at vi begge endte opp alene i sengen den kvelden, med mindre han fant en ufarlig tøyte som ikke uroet han eller skremte vettet av han...

Våte fakta en dag i mars

Kvinner tjener gjennomsnittlig betydelig mindre enn menn. Vi kan gjøre nøyaktig den samme jobben og til og med gjøre den bedre, men likevel få langt dårligere betalt. Det blir gitt mange fantasifulle forklaringer på hvorfor det er slik, til og med hvorfor det bør være slik, men ingen av dem bør tas alvorlig.

«Markedet bestemmer lønningene».

«Sjefene har rett til å gi sine ansatte den lønnen de synes de ansatte fortjener».

Det er slikt jeg har å se frem til i arbeidslivet de neste femti årene, hvis jeg er heldig. Og det blir ikke nødvendigvis bedre, men verre.

Vi blir diskriminert overalt på grunnlag av kjønn alene, blant annet på grunn av religiøse dogmer, institusjonalisert gjennom århundrer. Mange steder og på mange områder blir vi tvunget til å være våre egne fangevoktere. Vi blir til og med rasende når folk antyder at vi er undertrykket.

Brenn en bibel i dag du også.

Mange kvinner, blant annet Siv Jensen jobber for at vi skal få det enda verre, både i arbeidslivet og i samfunnet som helhet.

Vi blir fortsatt sett på som objekter, som en forlengelse av mannen, femti år etter vi brente bh’er og skjørt. Det er fortsatt slik at de fleste kvinner godtar samfunnets dogmer. At vi tar mannens navn ved giftemål er bare ett av mange slike. Mange står til og med i kirker og gjentar religiøse undertrykkelseserklæringer. Noen ganger blir jeg fristet til å tro at folk ikke tenker i det hele tatt.

En god del menn reagerer også på dette, faktisk. De ønsker, så utrolig det enn kan høres kvinner som kan og vil tenke og handle selvstendig, og ikke være mannens papegøye, hans dørmatte.

Jeg mener at dagens samfunns er menneskefiendtlig, for både menn og kvinner, men at kvinner har det enda et lite hakk verre er hevet over enhver tvil.

En uting på jorden

Jeg har lest og fundert en del i det siste, sjekket historiebøker og historiske bøker for å sjekke om mine stygge mistanker hadde fundament i virkeligheten.

Følgende spørsmål åpenbarte seg:

Er Fremskrittspartiet og Siv Jensen rasistisk?

Spiller de på frykt, hat og avsky ovenfor de fremmede?

Kan deres beskrivelser av muslimene sammenlignes med Hitler og nazistenes uttalelser om jødene?

Svaret må bli ja på alle fronter.

Hitler snakket om den jødiske trussel. Siv og hennes trofaste garde snakker om den islamske trussel. Hitler begynte også med å snakke. Det var først etter rundt ti år som innflytelsesrik politiker at snakket for alvor ble omsatt i handling. Hitler og kamerater brukte enhver anledning til å uttale seg negativt om jødene. Siv og garden benytter enhver anledning til å uttrykke seg negativt om muslimene, og det blir verre. Det er en progresjon over det hele som definitivt bør bekymre også de som nekter å la seg bekymre, nekter å kalle det ved dets rette navn.

Sammenligningen er absolutt på sin plass. En kan ta for seg område etter område og likhetene stirrer en i ansiktet. Den sterke militaristiske orienteringen, dyrkingen av den sterke leder, den fanatiske oppfatningen av lov og orden. Nå kan aldri Norge bli en mektig militær stormakt under fører Sivs ledelse, men hun og garden kan gjøre utrolig stor skade på det norske samfunnet. Vi ser hvordan det Israelske samfunn har blitt ettersom befolkningen har blitt stadig mer isolasjonistisk og fiendtlig ovenfor andre kulturer, og bare fire år med Siv i førerstolen vil være en tilnærmet katastrofe. Det vil ikke bare være muslimene som får lide, men alle.

Vil man ha støtte fra de brede massene, må man fortelle dem de dummeste og mest naive ting. Siv kjenner godt til denne sannheten.

«With satanic joy in his face, the black-haired Jewish youth lurks in wait for the unsuspecting girl whom he defiles with his blood, thus stealing her from her people.»
- Adolf Hitler (Mein Kampf)

«The greatness of Christianity did not lie in attempted negotiations for compromise with any similar philosophical opinions in the ancient world, but in its inexorable fanaticism in preaching and fighting for its own doctrine.»
- Adolf Hitler (Mein Kampf)

Jeg har blitt tagget av Glødende Glo, en av mine bloggheltinner. Dette er et tredje generasjons innlegg i rekken, som startet med Grenseløs. Siden jeg knapt kjenner noen bloggere, oppfordrer jeg alle som leser dette å skrive sin versjon av det. De jeg, blant andre tror kan gjøre en god jobb er Sigrun, Tiramteateret, Fjordfitte, SerendipityCat og Undreverset. Men som sagt jeg oppfordrer alle som har fått nok av fryktens fryktelige dans i dagens norske offentlighet til å gjøre et skikkelig forsøk.

Upløyd mark

Jeg hadde egentlig tenkt at dette skulle vært mitt første blogginnlegg, men jeg klarte å faktisk å spytte ut to før jeg fikk somlet meg til å skrive dette.

Dette er altså min nye, personlige blogg. Jeg har trent en stund på å plukke ut det jeg ser på som gode blogginnlegg, men skal nå skifte fokuset over på meg selv og mine egne innlegg. :)

Det er mye upløyd mark der ute, synes jeg, mye rom for å sette sitt preg på ting. Sannsynligheten er likevel stor for at jeg vil forbli nok en obskur blogger i vrimmelen som finnes der ute. vi får se. Jeg gleder meg i hvert fall til å ta fatt, og over det faktum at jeg allerede har tatt fatt. Av og til føler man at man får ting gratis, at en gedigen positiv følelse nærmest overvelder en.

God morgen verden...

Dumme som brød

Nedskrevet stiller i all korthet spørsmål om glamourmodellene er dumme som brød. Det er et spørsmål som er helt på sin plass. Når man ser hva disse menneskene sier og gjør, og hva deres handlinger fører til av ringvirkninger bør man egentlig stille atskillig mer kritiske spørsmål.

Men hvorfor de gjør som de gjør, både den mannlige og kvinnelige sorten? Vel, det er penger i det, og de er idolene til millioner av gutter og jenter verden over. Slik er den verden vi lever i.

Penger kan kjøpe lykke

De kan ikke garantere det, men vil hjelpe et godt stykke på vei, av diverse grunner. Det kan også sies at man kan ikke få alt for penger, men men kan som indikert få veldig mye, og også indirekte skaffe seg hengivenhet ved hjelp av det. De fleste damer eller menn som blir tatt med på båttur i en luksusbåt eller privat jetfly og lignende vil generelt sett føle seg i nokså godt humør.

Lise ser for seg følgende scenario: den nye kisen din henter deg i limoen sin. Privatsjåføren åpner døren for deg. Kisen tar deg med på dagstur til Amsterdam, der du spiser på en restaurant der man får fløyet biffen direkte fra Argentina. Det er levende lys på bordet. Dere sipper boblevann. To timer senere knuller dere vetteløst i den enorme himmelsengen på brudesuiten på hotellet. Et godt stykke ut på morgenen dagen etter frir han og forærer deg en diamantring på en million karat. Du sier ja med et fornøyd hyl og i vetteløs glede.

Unge og kyniske og realistiske Lise slår til igjen.